Mitt spørsmål: Finnes det noen form for Gudsargument ut fra bevissthet, av J.P. Moreland, eller andre?

Ja, det finnes i aller høyeste grad!

Gudsargumentet ut fra bevissthet (The Argument from Consciousness) er et av de mest diskuterte filosofiske argumentene i moderne religionsfilosofi. Den fremste og mest kjente forsvareren av dette argumentet i dag er nettopp den amerikanske filosofen J.P. Moreland.

Her er en oversikt over Morelands argument, samt hvordan andre kjente filosofer former det.

1. J.P. Morelands argument ut fra bevissthet

Moreland utdypet dette i sin bok Consciousness and the Existence of God: A Theistic Argument (2008).

 

Kjernen i hans argument er bygget opp som en "slutning til den beste forklaringen" (Inference to the Best Explanation). Han argumenterer i to hovedtrinn:

Trinn 1: Fysikalismen/naturalismen feiler i å forklare bevissthet
Moreland argumenterer for at bevisste tilstander (opplevelser av smerte, farger, kjærlighet, tankeprosesser) er ikke-fysiske egenskaper (substans- eller egenskapsdualisme).

I et rent naturalistisk/fysisk univers består alt av materie, energi og fysiske krefter.

Det finnes ingen god forklaring på hvordan dødt, bevisstløst stoff (atomer og molekyler) gjennom blind evolusjon plutselig kan frembringe førstepersonsopplevelser (kalt qualia eller subjektiv bevissthet).

Trinn 2: Gud er den beste forklaringen

Moreland skilte mellom to typer forklaringer:

Naturvitenskapelig forklaring: Forklarer hendelser ut fra blinde lover og materielle årsaker.

Personlig forklaring: Forklarer hendelser ut fra en fri agent som har intensjoner, bevissthet og vilje (f.eks. "Hvorfor koker vannet?" - "Fordi jeg ville ha te").

Siden naturvitenskapen ifølge Moreland prinsipielt ikke kan bygge bru fra bevisstløs materie til subjektiv bevissthet, må forklaringen være personlig.

Morelands konklusjon:
Det er langt mer rimelig at et bevisst univers med bevisste vesener stammer fra et opprinnelig bevisst sinns-havende vesen (Gud), enn at bevissthet oppsto fra ingenting i et opprinnelig bevisstløst, materielt univers.

2. Andre filosofer som bruker bevissthetsargumentet
Flere andre kristne filosofer har formulert lignende argumenter:

A. Richard Swinburne
Den britiske filosofen Richard Swinburne har fremsatt et induktivt bevissthetsargument.

Swinburne peker på den merkelige korrelasjonen mellom hjernens fysiske tilstander og sinnets bevisste opplevelser.
Han mener at sjanse/naturlover gir en svært lav sannsynlighet for at bevissthet skulle oppstå og koble seg til kroppen.

Guds eksistens øker derimot sannsynligheten for dette betraktelig, fordi en personlig Gud ville ha en grunn til å skape bevisste vesener som kan erfare verden og ha relasjoner.

B. William Lane Craig (fokus på intensionalitet):
Craig bygger ofte sine argumenter forenklet i et syllogistisk format:

Hvis Gud ikke eksisterte, ville ikke intensjonale tilstander av bevissthet eksistere.

Intensjonale tilstander eksisterer (dvs. at våre tanker har et "om"-innhold; vi tenker om noe, ønsker noe, eller tror på noe).

Derfor eksisterer Gud.

Materie i seg selv har ikke "intensjonalitet". En stein eller et elektron peker ikke "om" {eller på -undertegnedes kommentar} noe annet. Men det gjør bevisstheten vår.

 

C. Robert Adams og Edward Feser
Robert Adams har skrevet om det "mentale argumentet" for Guds eksistens, basert på regelmessigheten i samspillet mellom kropp og sjel.
Edward Feser (en thomistisk/katolsk filosof) har forsvart det såkalte Augustinske argumentet. Det fokuserer på at sinnene våre har tilgang til evige, uforanderlige sannheter (som logikk og matematikk). Siden disse sannhetene må eksistere et sted, må de eksistere i et evig, altomfattende Sinn (Guds sinnskraft).

3. Typiske innvendinger mot argumentet
Akkurat som med Luthers skepsis til naturlig teologi, møter bevissthetsargumentet motbør fra ulike hold:

Naturalistisk/Fysikalistisk innvending: Mange moderne bevissthetsfilosofer (som Daniel Dennett eller Patricia Churchland) mener at bevissthet er et rent biologisk/nevrologisk fenomen. De hevder at etter hvert som hjerneforskningen skrider frem, vil "bevissthetens mysterium" bli forklart uten behov for verken dualisme eller Gud.

"God of the gaps"-kritikk: Kritikere mener Moreland gjør en logisk feil ved å si "vi kan ikke forklare bevissthet med naturvitenskap ennå, ergo var det Gud".

Panpsykisme: Enkelte filosofer (som Philip Goff) mener bevissthet er en grunnleggende egenskap ved all materie i universet, uten at dette krever en teistisk Gud.

Synes du argumentet til Moreland virker overbevisende, eller vil du se nærmere på hvordan filosofer debatterer det "vanskelige problemet om bevissthet" (The Hard Problem of Consciousness)?

Mitt spørsmål:

Kan du gi en sentral gjengivelse av hvordan Stephen Meyer tilbakeviser 'gud i hullene' argumentet ut fra vår uniforme erfaring av intelligens? -Gjerne i forhold til bevissthet!

I sin argumentasjon for Intelligent Design (ID) gir den amerikanske teoretikeren og filosofen Stephen C. Meyer (forfatter av blant annet Signature in the Cell og Return of the God Hypothesis) en systematisk tilbakevisning av den klassiske innvendingen om at hans teologi og vitenskapssyn bygger på et "gud i hullene"-argument (God of the gaps).

Meyers poeng dreier seg om forskjellen på et argument fra uvitenhet og et positivt argument ut fra vår uniforme erfaring.

1. Hva er "Gud i hullene"-fellen?

Et "gud i hullene"-argument oppstår når man bruker manglende vitenskapelig kunnskap som et "bevis" for at Gud har grepet inn:

"Vi vet ikke hvordan hendelse X skjedde rent naturvitenskapelig, altså må det være Gud som gjorde det."

Denne logikken er svak fordi om fremtidig forskning finner en naturlig mekanisk forklaring, krymper "hullet", og troen på Guds handling mister sitt grunnlag.

 

2. Meyers svar: "Abduksjon" og uniform erfaring

Meyer hevder at argumentet for intellektuell design ikke er et negativt argument ut fra det vi ikke vet, men et positivt argument basert på det vi faktisk vet.

Han benytter den vitenskapelige metoden Inference to the Best Explanation (slutning til den beste forklaringen, opprinnelig formulert av Charles Darwin og Charles Lyell innen geologi og evolusjonsbiologi):

  1. Vår uniforme erfaring (uniform experience): I all historisk og empirisk vitenskap er vi avhengige av å forklare fortidige effekter ut fra årsaker vi observerer i drift i dag ("causes now in operation").

  2. Kausal tilstrekkelighet: Vi må undersøke hvilken kjent årsak som har den påviste evnen til å frembringe den effekten vi observerer.

når vi observerer spesifisert, kompleks informasjon (som den digitale koden i DNA-molekylet) eller fininnstilling (fine-tuning) i fysikkens lover, spør vi: Hva forteller vår uniforme erfaring at kan generere slik informasjon?

3. Koblingen til Bevissthet og Sjel/Sinn (Mind)

Det er her Meyers argumentasjon kobles direkte til bevissthet og intellektuelt aktørskap (agency):

  • Blindt stoff vs. Bevissthet: Materielle prosesser (kjemiske reaksjoner, fysikkens lover, tilfeldige mutasjoner) har gjennom vår uniforme erfaring aldri vist evne til å skape store mengder ny, funksjonell, spesifisert informasjon.

  • Ett enkelt opphav: Vår uniforme, daglige erfaring viser at det finnes kun én kjent årsak som kan generere kompleks, spesifisert informasjon - og det er bevisst, tenkende intellekt (a conscious mind).

Enten det dreier seg om en datakode, et hieroglyf-skrifttegn, et skuespill eller en bok, vet vi av erfaring at informasjonen stammer fra et bevisst sinns aktivitet, ikke fra tilfeldige kjemiske prosesser på papiret eller i silisiumbrikken.

Meyer oppsummerer det slik:

  1. Premiss 1: DNA inneholder enorme mengder funksjonell, spesifisert informasjon.

  2. Premiss 2: Vår uniforme erfaring bekrefter at bevisst, intelligent aktørskap er den eneste kjente årsaken som kan skape slik informasjon.

  3. Konklusjon: Ut fra prinsippet om å slutte til den beste forklaringen, er et bevisst, intelligent opphav den mest kausalt tilstrekkelige forklaringen på livets opprinnelse.

Oppsummering

Meyer avviser at han fyller et "hull i kunnskapen" med Gud. I stedet sier han at vi gjenkjenner sporene av bevissthet i naturen på eksakt samme måte som vi gjenkjenner menneskelig bevissthet når vi leser en avis eller finner et arkeologisk redskap.

Det er ikke mangelen på en materiell forklaring som er hovedargumentet, men det positive nærværet av kjennetegn som vår uniforme erfaring utelukkende knytter til et bevisst sinn.

Spørsmål, bilder kursiv og understreking ved Asbjørn E. Lund